Trening opp livets motbakker

I mai 2015 fikk jeg den lite hyggelige beskjeden om at jeg hadde fått eggstokkreft. Jeg ble operert og hadde deretter seks runder med cellegiftbehandling. Det har vært en røff opplevelse, både fysisk og mentalt. Samtidig er det å få en så alvorlig, livstruende sykdom, en tankevekker. Det er mye i livet som ikke lenger er så viktig, samtidig som så mye annet, plutselig synes veldig vesentlig. Det siste handler kort og godt om de nære ting. Jeg har hatt en enorm støtte, særlig fra min familie.

Når man blir syk på en slik måte, mister man totalt kontrollen. Plutselig måtte jeg rett og slett sette min lit til at legene kunne jobben sin og kunne gjøre meg frisk.. Samtidig tenkte jeg at NOE må da også jeg kunne gjøre. Dermed startet min offensiv, som stort sett dreide seg om å spise sunt og å trene. Til de grader. Per i dag er jeg fremdeles rimelig sunn i kostholdet og fremdeles hekta på å trene - hele tida, og på mange slags måter. Jeg blåser i om andre syns jeg har blitt på grensen til ekstrem. Jeg blåser i om jeg nærmest har erstattet kreften med en liten tvangslidelse. Å trene gjør at jeg føler meg fysisk vel, og ikke minst bygger det meg opp mentalt. Begynner hodet å spinne med tanker om at "jeg kan jo komme til å få et tilbakefall" - så er det på med joggeskoene og ut døra. Jeg bor på Tjøme - et fantastisk sted til løpe- eller gåturer.

Dagen etter at jeg ble operert, fikk jeg besøk av en fysioterapeut og slengte eplekjekt ut kommentaren: "Jeg kan vel ikke akkurat gå Birken til våren?!" Damen svarte: Jo!". Ja vel, tenkte jeg - da gjør jeg det OG gjorde det. Min yngste sønn, Hauk drev sitt eget motivasjonsarbeid med mora - han filmet meg, både i forkant og under løpet, og en av mine andre sønner, Birk, gikk sammen med meg over fjellet, fra Rena til Lillehammer. Det ble helt nødvendig, for jeg var vel ganske så nær ved å gi opp underveis - men jeg gjennomførte! Jeg legger her ut filmen Hauk lagde. Den er ikke lite rørende!

Og for ordens skyld: Så langt ser dette ut til å gå etter all forventning. Jeg har tatt rotta på Kreftkladden - og gjør mitt for å holde han på avstand!