På fritida og i jobben min har jeg møtt mange barn. Jeg har selv

fire barn,og kan skilte med å ha hatt barn i huset i 35 år. Slikt

skjer når man starter «ynglinga» som 21-åring og avrunder 38 år

gammel. Så langt har jeg 3 barnebarn.

Både som programskaper, musiker, tekstforfatter og lærer har

jeg arbeidet med barn - i radio og TV, på ulike sceniske arenaer, i

grunnskolen, i kulturskolen og indirekte i jobben jeg nå har, som lektor

i pedagogikk i lærerutdanningen. Da jeg jobbet for NRK  laget jeg en

rekke programmer med barn. For radiolyttere skrev og framførte jeg

serier for Barnetimen for de minste og laget etter hvert barne-TV-serien

Seljåsen dyretrall og trollevers.

 

Seljåsen dyretrall og trollevers var en serie på ti programmer som

gikk i NRK i 1996 og 2000. Serien ble filmet på et småbruk min mann

og jeg den gangen hadde, en idyll av et sted – som nok i dag ville egnet

seg godt som besøksgård for både barnehager og skoler. Vi hadde et

mangfold av dyr - hester, sauer, villsvin, høner, fasaner, duer, ender,

gjess, kaniner, bikkjer, katter, sebrafinker … og en flaggermuskoloni

under taksteinene i våningshuset! Livet på gården var kun en liten

del av TV-serien, fordi det var først og fremst ville dyr i skog og

mark rundt Seljåsen som var hovedtemaet. Ada Haug, som den gangen

var ansvarlig for småbarnsprogrammer i NRK TV sa en gang til meg at

det var første gang i NRK’s historie at det ble laget barne-TV med

autentiske filmopptak av dyr – altså film av dyr der de faktisk lever,

ikke opptak gjort i dyrehage. Ulf Myrvold gjorde disse filmopptakene.

Per Ole Lindhjem filmet gårdsmiljøet og menneskene.  Selv lagde jeg

manuskriptet, hadde ansvar for regi, var programleder og sanger.

Innholdet var en blanding av fakta og fiksjon. Biologmannen kvalitetssikret innholdet. Alle de ville dyra som ble presentert; flaggermusa, rådyret,

bueormen, padda, skogmusa, beveren, kattugla, låvesvalen, husflua og

grevlingen, fikk hver sin sang. Og nedi gruva, langt under bakken, der

bodde to små tusser - de glade hjelperne til både dyra og barna

på Seljåsen. Da serien første gang ble sendt i NRK, ga jeg også ut

en tilhørende plate og bok. Plate ble nominert til Spellemannsprisen,

i kategorien beste barneplate og ble kjøpt opp til Innkjøpsordningen for fonogrammer. Boka var illustrert av to særdeles dyktige illustratører,

Jan Fekjan og Pål Thomas Sundhell.

Seljåsen-prosjektet var på mange måter den virkelige oppstarten til

at jeg i årevis reiste rundt med forestillinger for barn, i barnehager og

skoler, men også tilfeldige oppsetninger på andre små og store arenaer.

En stor del av barneforestillingene jeg har holdt, har vært i regi av Rikskonsertene. Seljåsen-stoffet ble etter hvert utvidet til å omfatte

flere «dyresanger», og ble utgangspunktet for produksjonen Kråkebolla,

som handlet om, nettopp en kråkebolle som var skylt opp på land, ble

snappet av en gråmåke – og der begynte ferden fra sjøen, til skogs,

til fjells og tilbake til utgangspunktet i fjæra, ridende på selveste Kong

Chrysaetos – kongeørnen.

Et annet omfattende prosjekt, som jeg også har jobbet med i mangfoldige formater, fra små bibliotekframføringer - ganske alene, til store kulturhusoppsetninger, sammen med skuespillere, dansere, barnegrupper

og orkestre, er Romeguro og Julereia, en forestilling om jul i norsk folketro.

Her er Romeguro med – lederskikkelsen i Julereia, eller Åsgårdsreia om du

vil.Vår norske Lussi – oppsynet som passer på at alle gjør det de skal til jul,

stikker innom. Og selvsagt nissen, som stjeler julebrygget. Det er en handling

som dreier seg om gamle forestillinger knyttet til  jul og om alle skikkene og tradisjonene vi stadig holder i hevd. Tekstene til Rompeguro og Julereia

gjorde jeg sammen med Trond Brænne. Det var et fantastisk samarbeid.

Hver eneste sang skrev vi faktisk sammen. Guttorm Guttormsen skrev

all musikken. Forestillingen viste seg også å slå an hos eldre publikummere,

og førte med seg at jeg etter hvert også har holdt det jeg har kalt «kåserikonserter» - der jeg har snakket om denne delen av vår norske

kulturarv og framført sangene. Et år hadde jeg en to ukers kåseriserie i Norgesglasset i NRK, der jul i norsk folketro var gjennomgangstemaet.

På sett og vis vandrer jeg nå i ring. På 1980-tallet samlet jeg en rekke tradisjonssanger i Aust-Agder. Dette kan du lese mer om under Den gang da.

Jeg snakket med gamle mennesker og gjorde opptak av det de sa, men først

og fremst av de de sang. Hensikten var altså først og fremst å lydfeste

gamle sanger som de gamle husket fra ulike faser i livet sitt. På denne tiden

brukte jeg en del av disse sangene, også i formidling til barn. Nå har jeg

for ikke lenge siden sluttført et arbeid for Gyldendal Norsk Forlag, for

forlagets Salaby-redaksjon. Salaby er et digitalt læremiddel som brukes i grunnskolen i Norge. I Salaby har jeg bygget opp en såkalt tradisjonsmodul

som har navnet Den gang da. Her presenterer jeg fortellinger, sanger,

tekster, filmer, elevoppgaver m.m. – alt med utgangspunktet i innsamlingen

på 1980-tallet. Det er flott å tørke støv av de gamle spolebåndopptakene,

og det er mitt håp at dette arbeidet kan vekke interesse for slik viktig

kulturarv, at lærere vet å bruke dette særskilte stoffet, men også la seg

inspirere til å hente fram gammel tradisjon fra sitt eget lokalmiljø.

© 2016 by Fru Fjeld. Created with Wix.com