Anne Grimstad Fjeld

Anne Christin Grimstad Fjeld er navnet mitt. De fleste dropper Christin. Jeg blei født i Fredrikstad i 1956. Siden da har jeg bodd mange steder i Norge, og også noen år i England. Jeg pleier å skryte av at jeg har gått på Norges minste skole og Englands største. De første skoleåra gikk jeg på Hakloa skole i Nordmarka, som den gangen hadde 4 elever. Foreldrene mine dreiv da Kikutstua, som er et kjent utfartssted i "Marka", i Oslo. Skolen jeg gikk på i London hadde mer enn 2000 elever. De fylkene jeg har bodd lengst i her i landet, er Aust-Agder og Telemark. Nå bor jeg i Vestfold, på Tjøme, der biologmannen min, Per Espen, og jeg både er «badegjester» og fastboende, i og med vi også har ei hytte på øya. 

Jeg har fire barn. Førstefødte kom til verden i 1978 og sistemann i 1994. Så langt er jeg bestemor til fire. Tre bikkjer hører også med til familien – en sibirsk husky og to fuglehunder. 

Jeg har nettopp avrunda jobben som universitetslektor i pedagogikk, ved Universitetet i Sørøst-Norge, og kan dermed bruke dagene til hva jeg vil. Noe av det jeg egentlig ville i 2020, er lagt på is, på grunn av Covid-19, blant annet oppfølging av prosjektet Ulendt terreng.

Jeg har i alle år vært glad i å synge og skrive tekster. I barne- og ungdomsåra begynte jeg så smått å få «sangjobber». Den første TV-opptredenen hadde jeg som 10-åring i et av Roald Øyens programmer, «På rundreise»!  Jeg var ungdom mens visebølga herja som verst, akkompagnerte meg sjøl på gitar og spilte både her og der, på scener og i forskjellige radio- og TV-programmer. Etter hvert blei jeg vokalist i flere musikkgrupper, band m.m, og har dermed drevet med mye forskjellig musikk, som jeg sjøl har problemer med å sette i en bestemt sjangerbås. Viser, folkemusikk, rock, jazzrock, pop….  Som tekstforfatter har jeg samarbeida med flinke komponister, som Egil Ødegård, Guttorm Guttormsen og Torgeir Hefre.

 

I mange år kombinerte jeg musikkjobbing med arbeid innen media, mest i NRK radio og TV, og livnærte meg av forskjellig frilansjobbing. Jeg hadde blant annet engasjementer som regionmusiker, fylkesmusiker og distriktsmusiker i Aust-Agder. I NRK jobba jeg mest med radio, både for NRK Sørlandet og rikssendingene. Jeg lagde blant annet flere serier med Barnetimen for de minste og produserte også  «min egen» barne-TV-serie.

​

Barne-TV serien Seljåsen dyretrall og trollevers blei sendt i NRK i 1996 og 2000. I 1996 kom både den tilhørende plata og boka. Boka blei gitt ut på Damm forlag og var vakkert illustrert av Jan Fekjan og Pål Thomas  Sundhell.
Det er Egil Ødegård har tonesatt og arrangert musikken på de to platene jeg har gitt ut: Seljåsen dyretrall og trollevers og Tein. Den første ble kjøpt opp til Innkjøpsordningen for fonogrammer og ble nominert til Spellemannsprisen, som årets beste barneplate. Tein ble nominert til Edvardprisen for beste tekster til musikkutgivelser. Det samme året (2000) fikk jeg også Telemark fylkes kunstnerstipend.

Et eget kapittel fra livet mitt handler om muntlig tradisjon og interessen for gamle sanger. På 1980-tallet fikk jeg et oppdrag for Aust-Agder-Arkivet: Jeg skulle intervjue gamle mennesker, og lydfeste samtaler og gamle sanger. Det resulterte i ei samling på nærmere 300 sanger. Dette materialet blei utgangspunktet for arbeidet til gruppa Augandzi, der Egil Ødegård spilte gitar og arrangerte musikken, Kathleen Grønning spilt fløyte og jeg sang. Vi hadde mange spilleoppdrag, fra opptredener i små grendehus til framføring i Oslo konserthus. Erik Bye verdsatte det vi jobba med og engasjerte oss til flere jobber i NRK.

De siste årene har jeg igjen jobba mye med dette tradisjonsstoffet. Det er blitt digitalisert og har vært utgangspunktet for tradisjonsmodulen Den gang da, som er del av Gyldendal Norsk Forlags læremiddel Salaby. I bloggen min er det innspillinger fra dette tradisjonsmaterialet.

 

Jeg har i årenes løp hatt noen tusener konserter for ulike målgrupper, særlig for barn, i regí av Rikskonsertene, Telemarkkonsertar, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, Folkeakademiet …  Kontoret mitt er fylt til randen av pappesker og permer med manuskripter og kjøreplaner fra ulike prosjekter, de som blei realisert og de som bare blei stua vekk. Om ikke annet så vil denne nettsiden bli en mulighet til å rydde kaoset!

​

 

KREFT-HISTORIEN MIN:

Våren 2015 fikk jeg eggstokkreft. I løpet av de årene som har gått har jeg hatt tre store operasjoner, hver av dem etterfulgt 

av cellegiftbehandling. Nå (2020) er jeg med i en studie ved Radiumhospitalet, og får såkalt "bremsemedisin", som så langt ser ut til å holde skiten i sjakk.

Som alle andre som får beskjed om at de har en alvorlig sjukdom, var også jeg svært fortvila og motløs - men har med tida funnet

strategier for hvordan jeg skal kunne leve med den uvissheten som kreft gjerne fører med seg. Disse strategiene har handla mye om bruke kroppen, gjerne i naturen, og å søke gode opplevelser som kan få oppmerksomheten bort fra engstelsen ved sjukdommen.

​

I 2016 bestemte jeg meg for å gå Birkebeinerrennet - først og fremst fordi jeg da hadde et mål jeg måtte trene for å nå. Jeg klarte det - om enn på rimelig dårlig tid!

​

I 2018 gikk jeg til fots med 16 kg på ryggen, fra Oslo til Trondheim, og arrangerte 11 konserter, med hjelp av ca. 150 musikere. TRASK, som prosjektet het, samla penger til Leger uten grenser.

​

I oktober-november 2019 gjennomførte jeg Ulendt terreng - sammen med tre musikere, en danser og framvisning av storslått naturfilm. Ulendt terreng blei satt opp i 12 kulturhus, og hver kunstneriske forestilling ble innleda med en film om aktivitet og kreft, lagd i samarbeid med stiftelsen Aktiv mot kreft og forskeren Tormod Skogstad Nilsen. Forestillingen baserer seg på krefthistorien min - men er allikevel en stor hyllest til livet!

​

​

 

​