På midten av 1980-tallet gjorde jeg en innsamling av muntlig tradisjonsstoff

i Aust-Agder. Oppdraget fikk jeg fra Aust-Agder-arkivet, og hensikten var

først og fremst å samle «gamle sanger». Jeg møtte ca. 30 mennesker,

hovedsakelig kvinner, som var født i tidsrommet 1890-1920.

Jeg besøkte kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør,

Vegårshei, Gjerstad og Åmli, og møtte informanter som til sammen bidro

med nærmere 300 forskjellige sanger. I tillegg til å gjøre lydopptak av

sangfremføring, lydfestet jeg lange intervjuer. Innholdet i dem kunne

dreie seg om informantenes barndom, ungdomstid, deres skolegang og

arbeid. De snakket også om fritidsaktiviteter og kristenliv, og delte rikelig

fra det lokalhistoriske stoffet i byen eller bygda de hadde vokst opp i.

Lydopptakene ble gjort med en spolebåndspiller. I mange år ble de store

spolebåndene lagret i Aust-Agder-arkivet, etter hvert også i Agder

folkemusikkarkiv. Noen få år tilbake fikk jeg digitalisert materialet,

og fikk dermed et flott utgangspunkt for å gå gjennom det, skaffe

oversikt og innsyn i hva innsamlingen egentlig hadde ført med seg av

glimt fra vår kulturarv.

På 1980-tallet spilte jeg i gruppa Augandzi, en trio, som besto av

Egil Ødegård på gitar, Kathleen Grønning på fløyte og undertegnede

som sang. Egil skrev ned noter på ganske så mange av sangene, og

arrangerte dette for Augandzi. Gruppa hadde mangfoldige opptredener

med det innsamlede Aust-Agder-stoffet, på ulike sceniske arenaer.

Vi spilte for eldre mennesker på sykehjem, aldershjem og andre

institusjoner,på grendehus og andre forsamlingshus. Etter hvert ble

vi «oppdaget» av NRK og fikk mange oppdrag i både radio og fjernsyn.

Erik Bye og Willy Andresen satte åpenbart pris på det vi framførte,

og engasjerte oss til å spille i flere TV-programmer. «Toppen av suksessen»

for Augandzi var helt klart en opptreden med direktefjernsynsoverføring

fra et fullsatt Oslo konserthus. Alt dette – et resultat av møter med

gamle mennesker som hadde lært en sang en gang i fjern fortid, av faren

sin, av skolelæreren, av «kyrkjesongaren»  … en sang som lagret seg for

alltid i deres minne, og som de gavmildt delte med meg, gjerne med en

fortelling på kjøpet.

I oktober 2016 lanserte Gyldendal Norsk Forlag Den gang da i

sitt digitale læremiddel Salaby. Salaby er et læremiddel, som inneholder undervisningsopplegg til alle fag i grunnskolen. Læremiddelet er et

abonnementstilbud, og har nærmere 300 000 brukere. Den gang da er

et kulturhistorisk prosjekt, plassert innunder norskfaget på mellomtrinnet

i barneskolen. I Den gang da presenterer jeg en rekke av sangene i

originalversjon. Det foreligger nyinnspillinger av de samme sangene, også

tekster og noter. Jeg har laget fortellinger som er billedlagt, faktatekster

knyttet til fortellingene, elevoppgaver m.m. Under innsamlingen fikk jeg

tilgang på en rekke sangleker og andre aktivitetsleker som barn har brukt.

En del av disse inngår i et eget lekehefte, der illustratøren Era Leisner

har illustrert de forklaringene jeg gir til bruken av lekene. Salaby har

mange fremragende ansatte som kan alt slikt jeg ikke kan om formidling

av såkalte multimodale tekster – tekster med både skrevne ord, lyd,

bilder og bevegelser. Det er fantastisk å se hvordan disse menneskene med sin digitale kompetanse evner å gi liv og røre til dette gamle tradisjonsstoffet.

I bloggen her hos Fru Fjeld har jeg muligheten til å dele mye av det

materialet jeg samlet på 1980-tallet, med leserne. I en blogg gis også

muligheten til at leserne kan melde tilbake. Jeg har alltid vært nysgjerrig

på de sangene jeg har fått overlevert muntlig fra andre mennesker. Hvem

lærte de sangen av? Hvor var de da de lærte den? I hvilke sammenhenger

har sangen vært brukt? Finnes den andre steder, monn tro? Er det noen andre

der ute som vet noe om sangen, om informanten jeg lærte den av? osv, osv….

Hvem vet – kanskje en blogg kan føre med seg noe nytt og spennende?

© 2016 by Fru Fjeld. Created with Wix.com