

På midten av 1980-tallet gjorde jeg en innsamling av muntlig tradisjonsstoff
i Aust-Agder. Oppdraget fikk jeg fra Aust-Agder-arkivet, og hensikten var
først og fremst å samle «gamle sanger». Jeg møtte ca. 30 mennesker,
hovedsakelig kvinner, som var født i tidsrommet 1890-1920.
Jeg besøkte kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør,
Vegårshei, Gjerstad og Åmli, og møtte informanter som til sammen bidro
med nærmere 300 forskjellige sanger. I tillegg til å gjøre lydopptak av
sangfremføring, lydfesta jeg lange intervjuer. Innholdet i dem kunne
dreie seg om informantenes barndom, ungdomstid, deres skolegang og
arbeid. De snakka også om fritidsaktiviteter og kristenliv, og delte rikelig
fra det lokalhistoriske stoffet i byen eller bygda de hadde vokst opp i.
Lydopptakene blei gjort med en spolebåndspiller. I mange år ble de store
spolebåndene lagra i Aust-Agder-arkivet, etter hvert også i Agder
folkemusikkarkiv. Noen få år tilbake fikk jeg digitalisert materialet,
og fikk dermed et flott utgangspunkt for å gå gjennom det, skaffe
oversikt og innsyn i hva innsamlinga egentlig hadde ført med seg av
glimt fra vår kulturarv.
På 1980-tallet spilte jeg i gruppa Augandzi, en trio, som besto av
Egil Ødegård på gitar, Kathleen Grønning på fløyte og undertegnede
som sang. Egil skreiv ned noter på ganske så mange av sangene, og
arrangerte dette for Augandzi. Gruppa hadde mangfoldige opptredener
med det innsamla Aust-Agder-stoffet, på ulike sceniske arenaer.
Vi spilte for eldre mennesker på sykehjem, aldershjem og andre
institusjoner, på grendehus og andre forsamlingshus. Etter hvert blei
vi «oppdaget» av NRK og fikk mange oppdrag i både radio og fjernsyn.
Erik Bye og Willy Andresen satte åpenbart pris på det vi framførte,
og engasjerte oss til å spille i flere TV-programmer. «Toppen av suksessen»
for Augandzi var helt klart en opptreden med direkte fjernsynsoverføring
fra et fullsatt Oslo konserthus. Alt dette – et resultat av møter med
gamle mennesker som hadde lært en sang en gang i fjern fortid, av faren
sin, av skolelæreren, av «kyrkjesongaren» … en sang som lagra seg for
alltid i minnet deres, og som de gavmildt delte med meg, gjerne med ei
fortelling på kjøpet.
I oktober 2016 lanserte Gyldendal Norsk Forlag Den gang da i
sitt digitale læremiddel Salaby. Salaby er et læremiddel, som inneholder undervisningsopplegg til alle fag i grunnskolen. Læremiddelet er et
abonnementstilbud, og hadde i 2016 nærmere 300 000 brukere. Den gang da er
et kulturhistorisk prosjekt, plassert innunder norskfaget på mellomtrinnet
i barneskolen. I Den gang da presenterer jeg en rekke av sangene i
originalversjon. Det foreligger nyinnspillinger av de samme sangene, også
tekster og noter. Jeg har lagd fortellinger som er billedlagt, faktatekster
knytta til fortellingene, elevoppgaver m.m. Under innsamlinga fikk jeg
tilgang på en rekke sangleiker og andre aktivitetsleiker som barn har brukt.
En del av disse inngår i et eget leikehefte, der illustratøren Era Leisner
har illustrert de forklaringene jeg gir til bruken av leikene. Salaby har
mange fremragende ansatte som kan alt slikt jeg ikke kan, om formidling
av såkalte multimodale tekster – tekster med både skrevne ord, lyd,
bilder og bevegelser. Det er fantastisk å se hvordan fagfolk med slik digital
kompetanse kan gi liv og røre til dette gamle tradisjonsstoffet.
I bloggen deler jeg mye av materialet jeg samla på 1980-tallet.




