Anne Grimstad Fjeld

​

Det var først da jeg var i 30-årene at jeg våga å presentere en «voksen» tekst for andre enn kommodeskuffen. Lenge hadde jeg skrevet tekster og hatt forestillinger for barn, men alle opptredener for voksne hadde utelukkende vært basert på tradisjonssanger eller andres tekster og melodier. 

​

Jeg husker at jeg den gangen på 1980-tallet deltok på en ukes jazzrockkurs. Innbakt i kurset var produksjon av egne tekster og melodier. Aktiviteten var like skummel for alle deltakerne, men ble for min del, startskuddet for et voldsomt skribleri. Jeg skreiv tekster på tekster.

​

Noen ytterst få ble til sanger jeg våga å synge i ulike band jeg var vokalist

i.Til slutt heiv jeg meg ut i det, og skreiv en samling tekster, som jeg

seinere kunne velge blant, da jeg ga ut plata Tein. Alle tekstene på denne plata ble tonesatt av Egil Ødegård, som tidligere hadde tonesatt en rekke

tekster jeg hadde skrevet til barn. Med plata Tein ble jeg nominert til

Edvardprisen (TONO-pris) for beste tekster til musikkutgivelser i 2000,

i konkurranse med kunstnere jeg aldri hadde drømt om å bli sammenlikna

med. Jeg trodde på ramme alvor at det var en practical joke da jeg

ble oppringt og fortalt at jeg var valgt ut som nominert sammen med

to andre, Paal-Helge Haugen og Eyvind Skeie – tekstforfattere jeg hadde

stor respekt for. Paal-Helge Haugen gikk av med seieren. Og jeg har

ever since solt meg i glansen av denne opplevelsen. Jeg hadde flerfoldige

konserter med Tein-stoffet.

​

I ca. 15 år bodde familien min og jeg i Bø i Telemark, og jeg begynte

mer og mer med slike «ordentlige jobber», som førte til

færre konserter og turnéer. Jeg tok en mastergrad, og endte til slutt opp

som universitetslektor i pedagogikk, ved Universitetet i Sørøst-Norge.

​

Men - de fleste som har stått mye på scener, som har brukt mye tid til

å øve og produsere, får problemer med å gi seg. Jeg ble kjent med Torgeir

Hefre – pianist i Notodden Bluesband og en meget kompetent komponist. Han tonesatte en rekke nynorske sangtekster jeg skreiv. Dette materialet var utgangspunktet for samarbeidet i gruppa SVEVE, som besto av Torgeir Hefre på tangenter, Oddbjørn Aase, hovedsaklig på trommer - men også på trekkspill,av og til bass og kor, og Erling Eriksen på bass og kor. 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Det er magisk når en komponist lager melodier som helt spiller på lag med stemninger i dypet av deg selv. Den gleden har jeg hatt, både i samarbeidet med Egil Ødegård og Torgeir Hefre. Guttorm Guttormsen er også en meget dyktig komponist jeg har samarbeidet med, både med voksen- og barnestoff.

​

Sjølvsagt er alle sangene jeg samla på 1980-tallet, i Aust-Agder,

et materiale som i utallige sammenhenger har vært presentert for et

voksent publikum. Dette stoffet kan du lese mer om under DEN GANG DA

.

På siden TILBAKEBLIKK presenterer jeg også smakebiter på innhold som opp gjennom årene har vært formidla til voksne lyttere.

​

I 2013 flytta mannen min, Per Espen, og jeg til Tjøme, der vi har bodd

siden. Et par år etter fikk jeg eggstokkreft, og livet ble snudd på hodet,

især da sjukdommen ble erklært som kronisk, og altså noe jeg må leve med

resten av livet. Etter hvert slutta jeg i jobben ved Universitetet i Sørøst-Norge. I utgangspunktet opplevde jeg det som et nederlag, men har seinere vist seg å gi meg gode muligheter til å bruke verdifull tid på kulturarbeid. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil og jeg kan utporsjonere arbeidet som jeg selv vil. Tidlig i kreftløpet mitt skjønte jeg at nettopp arbeid med tekst og tone ga mye mening og ble en kilde til å møte kreften på en offensiv måte.

​

Flere prosjekter er unnfanget og realisert siden jeg i 2015 ble syk. Prosjektene TRASK, ULENDT TERRENG og LANGS LEDEN er egne menyvalg her på hjemmesiden min. Ja, alle de tre har å gjøre med kreftsykdommen min, men er først og fremst prosjekter som handler om å holde ut i de verste motbakkene i livet. Ikke minste prosjektene en hyllest til de små øyeblikkene i livet.